FN skal symbolisere verdenssamfunnets samvittighet og høyeste idealer.
FN er en organisasjon av stater som har gått sammen om å arbeide for fred, rettferdighet og utvikling. FN er ikke en verdensregjering som bestemmer over andre land. FN representerer alle medlemsland og har ikke mer makt enn det disse landene gir. FN teller nå 192 medlemsland. Det er kun Vatikanstaten, den eneste suverene stat i verden, som har valgt å ikke være medlem i FN.
Tusenårsmålene ble vedtatt av FN i år 2000, og er utgangspunktet til Human 2015. Tusenårsmålene er åtte mål som skal nås innen år 2015, og sier noe om viktigheten av å bekjempe fattigdom og miljø-ødeleggelser. Alle FNs medlemsland har skrevet under på tusenårserklæringen, noe som gjør dette til en stor historisk begivenhet. Hvert enkelt medlemsland med sine regjeringer har forpliktet seg til å innlemme tusenårsmålene i sin nasjonale politikk, og dermed jobbe for fattigdomsreduksjon og reduksjon av miljø-ødeleggelser både i sitt eget land og i verden generelt.
FNs fattigdomsgrense er på to amerikanske dollar om dagen. Undersøkelser som har blitt gjort viser en klar sammenheng mellom dårlig helse, fattigdom, og mangel på utvikling. Dette rammer særlig jenter og kvinner, som utgjør 70 prosent av verdens fattigste. FN og dets oppskrift på hvordan man kan bekjempe fattigdommen i verden er Tusenårsmålene, de representerer også noe nytt fordi de er konkrete, tidsbestemte og målbare. Målene som skal nås innen år 2015 er som følger:
1. Halvere andelen mennesker som lever under fattigdomsgrensen. 2. Sikre alle barn grunnskole. 3. Fremme likestilling og fjerne kjønnsforskjellene i skolen. 4. Redusere barnedødeligheten med to tredjedeler. 5. Redusere mødredødeligheten med tre fjerdedeler. 6. Stanse spredningen av HIV/Aids og malaria. 7. Sikre bærekraftig utvikling. 8. Etablere globalt partnerskap for utvikling.
Verden er nå halvveis i gjennomføringsperioden for FNs tusenårsmål for fattigdomsreduksjon og utvikling mot 2015. Det er etter vårt syn spesielt viktig å fastholde industrilandenes forpliktelser. Tusenårsmålene må bli folkets tusenårsmål snarere enn FNs eller politikernes mål, da vi har sett så altfor ofte at politikere i mange land har gitt sine løfter, men i neste sving blir løftene glemt og fokus dreid over mot dit fjernsynskameraene eller andre kameraer til enhver tid er rettet. Skal vi klare å halvere verdens fattigdom og sult innen år 2015, må vi holde fast på fokuseringen av fattigdom og følge opp løftene i praksis - hvert år, hver måned, hver dag.
Det skal HUMAN 2015 initiativet gjøre gjennom vår End Poverty World Tour. Dette er en dugnad for tusenårsmålene og hvordan vi kan nå dem. Det første av FNs tusenårsmål er utryddelse av ekstrem fattigdom og sult. Det vil si at før 2015 skal andelen av befolkningen som tjener mindre enn én dollar om dagen halveres, og det skal også andelen som lider av sult. Vårt BOBO prosjekt er et fattigdoms- og miljøfokusert prosjekt som blir lansert i Afrika, som rommer de fleste av verdens fattigste stater.
Vår felles fremtid.
HUMAN 2015 håper at alle vil være med å inspirere og påvirke våre venner, familie, ledere og politikere til å innfri sine løfter om en bedre verden! Miljøproblemer skaper ressursknapphet og legger et enda større press på befolkningsgrupper som allerede har det vanskelig. Selv om klimaendringene viser at vi må satse på en umiddelbar miljøvennlig utvikling, forblir verden splittet i og utenfor FN. Det er ofte lang avstand mellom vedtakene i FN og de som faktisk rammes av industrilandenes tilsiktede og utilsiktede utvikling og handlinger. For mange i utviklingsland er det faktisk et spørsmål om liv eller død.
Det er helt klart at HUMAN 2015 er et ambisiøst tiltak, men vi ønsker å engasjere oss, lokalt som globalt. HUMAN 2015 vil vise at det finnes uendelig mange positive muligheter å engasjere seg i, og vil inspirere andre til fornyet innsats for de fattige og for miljøet vårt. Human 2015 er vårt bidrag til å opplyse og påvirke. Vi er utålmodige, overdrevne optimister, ambisiøse, målrettede, begeistret ,og er villige til å jobbe døgnet rundt i perioder for å kjempe for vår felles fremtid.
Hjelp til selvhjelp.
Det bærende prinsipp for HUMAN 2015 og BOBO-prosjektet vil være felles hjelp til selvhjelp. Vår tid sies å være globaliseringens tidsalder, der vi vil møte fremtiden sammen. Verden trenger BOBO som frontfigur og som et håndfast fysisk bevis for alle om hvordan en fremtidens grønn by vil kunne se ut. Human 2015 ser på fredsarbeid, kampen mot fattigdom og miljøarbeid som tre sider av samme sak. "Miljø, resultater og fattigdom" ref. NORADs internasjonale miljødugnad.
Miljøproblemer skaper ressursknapphet og legger et enda større press på befolkningsgrupper som allerede har det vanskelig. Der miljø-ødeleggelser skaper vanskelige forhold for folk, gir det krig, sa Utviklingsminister Erik Solheim. Selv om klimaendringene viser at vi må satse på en umiddelbar miljøvennlig utvikling, forblir verden splittet i og utenfor FN. Det er ofte langt avstand mellom vedtakene i FN og de som faktisk rammes av industrilandenes tilsiktede og utilsiktede utvikling og handling. For mange i utviklingsland er det faktisk et spørsmål om liv eller død.
- Ved å ha gratis skoleordning opp til videregående, samt gratis vaksinasjons-, helse- og tannlegetjenester for begge kjønn, skaper man sosial likhet og likeverd og reduserer barnedødeligheten. Jfr. Tusenårsmål nr.: 2,3,4 og 5.
- Ved å kunne tilby medisiner til de trengende, vil barnedødelighet gå ned og man kan bekjempe malaria og HIV\AIDS med de midler som i dag er tilgjengelig. Jfr. Tusenårsmål nr.: 6.
- Ved å engasjere og benytte seg av lokal arbeidskraft skaper man stolthet og arbeid. Og hvis byen blir en turistattraksjon vil dette kunne skape en selvstendig og bærekraftig utvikling selv etter støtten fra BOBO prosjektet. Jfr. Tusenårsmål nr.: 1, 7 og 8.
BOBO skal prosjekteres og bygges av lokale fagfolk og kvalitetssikres av spesialister. Prosjektgruppen utropes av de landes egne myndigheter, og vil stå for reisningen av Byen. Prosjektet har til hensikt å skape en konstruktiv prosessbasis der ulik kunnskap og det fellesfaglige veves sammen til en helhet, der langsiktig og tverrfaglig samhandling med myndigheter, næringslivet og andre humanitære organisasjoner er tiltenkt for oppnå en best mulig kostnytteeffekt for fattigstilte mennesker.
Jordens fremtid ? Kan vi overleve på sol, vann og vind?
Om noen år vil forhåpentligvis bruken av fornybare energikilder eksplodere der verden nærmest svømmer i rene energikilder. Med enorme anlegg solceller, vindmøller, jordvarme og bølgekraftverk er det mulig å suge kraften ut av ren natur uten avfallsprodukter. Ved hjelp av sand (ved å frigjøre silisium) kan kraft overføres til alle steder der det er bruk for den. Sand kan derfor bli hjertet i fremtidens energikretsløp, og uten skade på miljøet. Selv om en lastebil full av silisium skulle velte, skjer det ingen forurensing. Den tyske kjemiprofessoren Norbert Auner ved universitetet i Frankfurt jobber med å utvikle silisium-teorien.